onsdag 1. juni 2011

Maskinering på sitt beste - Mnet

Mnet- Maskineringsnettverket i Haugesundsregionen har tatt steget og tatt moderne merkevareprinsipper i bruk. Nettverket har utviklet både merkevarestrategi for å definere sitt løfte til kundene og kommunikasjonskonsept for å skille seg ut fra konkurransen.

Merkevaresatsingen og samarbeidet i nettverket vil føre til sterke synergier og forhåpentligvis flere kunder og oppdrag i årene som kommer.

Se eksempler på www.dhr.no

Annonsekonsept av Stian Ferkingstad, DHR Reklamebyrå

Ny portal - goTo.no

I dag ble goTo.no lansert. Et spennende konsept som er basert på å øke reiselysten til folk samtidig som man gjør det enkelt og direkte å reise til spennende destinasjoner.

Sjekk filmen!

Konsept utviklet av DHR Reklamebyrå

Kulturkrasj

Alle som har vært i Kina har opplevd at kulturen der er annerledes enn det vi er vant til her hjemmefra. Språket er annerledes, maten er annerledes og de spiser med pinner. Er man ute på restaurant er det helt vanlig at folk smatter, harker og spytter på gulvet. Står man fremst i kø for å kjøpe billett på togstasjonen så er det alltid noen som presser seg inn rett foran deg. Irriterende for oss. Relativt vanlig i Kina.

Samtidig har Kina en spennende kultur og historie og de er langt fremme på veldig mange områder. Poenget er at de gjør ting helt annerledes enn det vi er vant til. Den kan være vanskelig å forstå til tider og det er fort gjort å føle at man ”krasjer” med denne kulturen.

Men, behøver vi å dra så langt for å finne en kultur man krasjer med? Nei, selvfølgelig ikke. Franskmenn og italienere kan også være vanskelig å forstå. Svenskene kan være rare! Ja, til og med bergensere og nordlendinger har utviklet ulike kulturer gjennom generasjoner som andre vil stusse over.

Kulturforskjeller betyr i grunnen at man har ulike holdninger og normer. Man tror på ulike ting. Man gjør ulike aktiviteter over tid som etter hvert blir helt normalt innenfor en gruppe med mennesker. Og disse forskjellene trenger ikke å krysse landegrensene. Fotballkultur, cafékultur, shoppingkultur, vinnerkultur, kultur for å sløse, kultur for å trene, kultur for å jobbe hardt, osv er eksempler på hvordan kulturbegrepet blir brukt.

På jobben møter vi kulturforskjeller hver dag. Noen kommer alltid 10 minutter før møtet begynner. Andre kommer slentrende 10 minutter etterpå. Noen skal være grundig og hele tiden gjøre ting 100%, mens andre kanskje liker å få prosjektet unnagjort selv om det ikke er 100%. Noen er ekstremt opptatt av struktur, andre vil ha fleksibilitet så lenge jobben blir gjort. I noen bedrifter blir alt kontrollert, i andre bedrifter er de ansatte selvdrevne. Sjefen på 60 år tror på gamle velprøvde teorier, mens den nyansatte 25 åringen vil utfordre det satte og tradisjonelle.

Har man ulike kulturer i en bedrift eller i en avdeling kan det føre til kulturkrasj. Dette ser man ofte ved sammenslåing av avdelinger eller ved fusjoner mellom ulike bedrifter. Et godt eksempel var den mislykkede fusjonen mellom Telenor og svenske Telia for noen år tilbake. Med en velutviklet strategi kan bedrifter forme kulturbyggingen slik at de ansatte trekker i samme retning. Det er viktig å bygge inn gode verdier og holdninger blant de ansatte. Er det kultur for en ting i bedriften og man ikke passer inn så er det på tide å ta noen vurderinger.

Til og med i familielivet opplever man kulturforskjeller. Har du vært uenig med samboer eller ektefelle? Selvfølgelig. Noen hver dag. Andre av og til. Har du stusset over ting som svigerforeldrene dine gjør? Har din ektefelle stusset over dine foreldre? Vi kommer alle fra ulike bakgrunner med tanker om hvordan ting skal gjøres. Sterke familiekulturer skapes. Noen har fått en streng oppdragelse og noen en sunn oppdragelse. Noen er oppvokst som enebarn, andre med 10 søsken.

Det dreier seg om å akseptere at folk er annerledes. Vi ser som regel ting fra vårt eget ståsted. Hvordan vi ser på ting er ofte et resultat av oppdragelse i barndommen, miljø i oppveksten og miljøet du befinner deg i i dag. Uansett om du er i en bedrift, på et fotballag, i en vennegjeng eller i ekteskapet så vil folk ha bygd opp ulike kulturer gjennom lang tid og ha forskjellige syn på ting enn det du har. De fleste tror av en eller annen grunn at de har rett. Faktum er at det sjelden finnes en rett og gal måte.

Det viktigste i dag er kanskje å ha kultur for å forstå andre kulturer! Uansett om du prøver å forstå sjefen, skal på reise til Kina eller på besøk til svigerforeldrene…

For kommentarer: espen@dhr.no

Er du sosial?

Det kommer stadig nye ting som skal ha plass i bevisstheten. Nye ord som ”askefast”, ”lesebrett” og ”vuvuzela”, nye produktnavn som Altibox og Nespressomaskin, ny teknologi som Android, mobil video og apps …og ikke minst nye medier. De som folk kaller for sosiale medier.

Har du kommet deg på Facebook? Det befinner seg nå ca 2.5 millioner nordmenn der. På verdensbasis er der over 500 millioner Facebook brukere! Er du på YouTube, Flickr, eller LinkedIn? Skyper du? Googler du? Er du på brett? Twitrer du? Kvitrer du? Har du fått med deg at Justin Bieber’s ”baby” er den mest sette på YouTube? Sikkert ikke, men denne er nå sett over 450 millioner ganger på YouTube.

Med sosiale medier som Facebook og Twitter så har du masse muligheter til å skrive hva du gjorde i helgen eller hva du hadde på brødskiva i dag tidlig. Du kan til og med fortelle folk at du ”liker” at de har hatt brunost på brødskiva i dag tidlig med å trykke på ”LIKE” knappen. Fantastisk?

Charlie Sheen har fått kjørt seg i det siste med narkotikamisbruk, sparken fra Two and a Half Men i tillegg til at han har blitt uthengt i de fleste TV kanaler verden over. Og hva gjør man da? Jo, man twitrer tilbake til verden. Charlie har over 3 millioner mennesker som følger han på Twitter. Det gikk lenge rykter om at John Stamos (amerikansk skuespiller) skulle overta for Charlie i Two and a Half Men. Dette valgte Charlie Sheen å latterliggjøre. Svaret fra John Stamos, på Twitter, var ”contrary to the rumors, I am not replacing Charlie Sheen on Two and Half Men. However, Martin Sheen has asked me to be his son”.

Men, nye medier og mer å forholde seg til i hverdagen er ikke negativt. Tvert i mot. Sosiale medier forbedrer også hverdagen. Nye medier gjør det lettere for oss å kommunisere med hverandre. Sosiale medier fremmer den gode samtalen og deling på nettet. Det er ikke mer komplisert enn det. På Skype kan ungene sitte hjemme i stua og ha videosamtale med en far eller mor som er ute på reise. Eller en bestemor som sitter på en annen kant av landet. På Facebook har vi fått en helt ny måte å holde kontakt med venner og familie på. Vi kommer nærmere hverandre og blir mer kjent. På Flickr kan du spare på alle feriebildene dine i stedet for å ha de i en kasse på loftet.

Og vet du hva? For oss som er litt dårlig på slipsknuter så er løsningen der. For de som ikke vet hvordan de skal skifte bleie så er løsningen der. For deg som ønsker å lære golf eller gitar finnes det nå en enklere løsning. I stedet for å gå ut å kjøpe en bok om emnet kan du jo bare google det. Eller enda bedre; du kan gå inn på YouTube.com å få det demonstrert gjennom de utallige filmene.

Verden er i stadig utvikling og vi må omfavne alt det nye mens vi lever og opplever. Ta ut det beste og nyttigste av alt det nye og skap deg en enklere og mer sosial hverdag. Jeg er personlig på Twitter, men har vel lagt inn maks 2 meldinger der de siste årene. Problemet er at jeg ikke kjenner så mange som twitrer. Bortsett fra Charlie da. Og han leser vel neppe meldingene mine…


For kommentarer: espen@dhr.no