Kulturkrasj

Alle som har vært i Kina har opplevd at kulturen der er annerledes enn det vi er vant til her hjemmefra. Språket er annerledes, maten er annerledes og de spiser med pinner. Er man ute på restaurant er det helt vanlig at folk smatter, harker og spytter på gulvet. Står man fremst i kø for å kjøpe billett på togstasjonen så er det alltid noen som presser seg inn rett foran deg. Irriterende for oss. Relativt vanlig i Kina.

Samtidig har Kina en spennende kultur og historie og de er langt fremme på veldig mange områder. Poenget er at de gjør ting helt annerledes enn det vi er vant til. Den kan være vanskelig å forstå til tider og det er fort gjort å føle at man ”krasjer” med denne kulturen.

Men, behøver vi å dra så langt for å finne en kultur man krasjer med? Nei, selvfølgelig ikke. Franskmenn og italienere kan også være vanskelig å forstå. Svenskene kan være rare! Ja, til og med bergensere og nordlendinger har utviklet ulike kulturer gjennom generasjoner som andre vil stusse over.

Kulturforskjeller betyr i grunnen at man har ulike holdninger og normer. Man tror på ulike ting. Man gjør ulike aktiviteter over tid som etter hvert blir helt normalt innenfor en gruppe med mennesker. Og disse forskjellene trenger ikke å krysse landegrensene. Fotballkultur, cafékultur, shoppingkultur, vinnerkultur, kultur for å sløse, kultur for å trene, kultur for å jobbe hardt, osv er eksempler på hvordan kulturbegrepet blir brukt.

På jobben møter vi kulturforskjeller hver dag. Noen kommer alltid 10 minutter før møtet begynner. Andre kommer slentrende 10 minutter etterpå. Noen skal være grundig og hele tiden gjøre ting 100%, mens andre kanskje liker å få prosjektet unnagjort selv om det ikke er 100%. Noen er ekstremt opptatt av struktur, andre vil ha fleksibilitet så lenge jobben blir gjort. I noen bedrifter blir alt kontrollert, i andre bedrifter er de ansatte selvdrevne. Sjefen på 60 år tror på gamle velprøvde teorier, mens den nyansatte 25 åringen vil utfordre det satte og tradisjonelle.

Har man ulike kulturer i en bedrift eller i en avdeling kan det føre til kulturkrasj. Dette ser man ofte ved sammenslåing av avdelinger eller ved fusjoner mellom ulike bedrifter. Et godt eksempel var den mislykkede fusjonen mellom Telenor og svenske Telia for noen år tilbake. Med en velutviklet strategi kan bedrifter forme kulturbyggingen slik at de ansatte trekker i samme retning. Det er viktig å bygge inn gode verdier og holdninger blant de ansatte. Er det kultur for en ting i bedriften og man ikke passer inn så er det på tide å ta noen vurderinger.

Til og med i familielivet opplever man kulturforskjeller. Har du vært uenig med samboer eller ektefelle? Selvfølgelig. Noen hver dag. Andre av og til. Har du stusset over ting som svigerforeldrene dine gjør? Har din ektefelle stusset over dine foreldre? Vi kommer alle fra ulike bakgrunner med tanker om hvordan ting skal gjøres. Sterke familiekulturer skapes. Noen har fått en streng oppdragelse og noen en sunn oppdragelse. Noen er oppvokst som enebarn, andre med 10 søsken.

Det dreier seg om å akseptere at folk er annerledes. Vi ser som regel ting fra vårt eget ståsted. Hvordan vi ser på ting er ofte et resultat av oppdragelse i barndommen, miljø i oppveksten og miljøet du befinner deg i i dag. Uansett om du er i en bedrift, på et fotballag, i en vennegjeng eller i ekteskapet så vil folk ha bygd opp ulike kulturer gjennom lang tid og ha forskjellige syn på ting enn det du har. De fleste tror av en eller annen grunn at de har rett. Faktum er at det sjelden finnes en rett og gal måte.

Det viktigste i dag er kanskje å ha kultur for å forstå andre kulturer! Uansett om du prøver å forstå sjefen, skal på reise til Kina eller på besøk til svigerforeldrene…

For kommentarer: espen@dhr.no