Er du godt nok rustet for hverdagen?

Alle vet hva det betyr å butte i mot. For noen butter det i mot stort sett hele tiden. For andre butter det i mot bare av og til. Uansett hvor vi er i livet får vi tilbakeslag. Store tilbakeslag som å miste jobben, bli syk, eller miste folk du er glad i. Og små tilbakeslag som å få kjeft på jobben, få uventede regninger når kontoen er tom, eller tape en budrunde på det huset du hadde så lyst på.

Uansett hvilke tilbakeslag du har så gjelder det å ha bygd opp en god emosjonell beholdning.

Det å bygge opp sin emosjonelle beholdning er noe av det viktigste du gjør. Har du en god beholdning kan du være enda tryggere på å sette deg store mål for hvor du vil på jobben, i fritiden eller i livet generelt. Men, regn med at det butter i mot. Det at det butter i mot betyr ikke at det nå går feil vei…det er sunt at det butter i mot. Du lærer av det og du utvikler deg av det.

Nelson Mandela var 27 år i fengsel i Sør Afrika. Det buttet mye i mot før han kom tilbake. Han var fortsatt full av livsgnist og ble da president i landet. Da snakker man om emosjonell beholdning.

Hvordan bygger du så opp din emosjonelle beholdning? Det går ut på å ha et optimistisk syn på ting. Du skal tro at ting går bra. Du skal tro at du får til ting. For det gjør du. Det store problemet med å oppnå mål er at den emosjonelle beholdningen ikke er bygd opp på forhånd. Folk gir opp fordi det butter i mot. Man er ikke godt nok forberedt og da blir skuffelsen ekstra stor. Jada, selv om du skal ha et optimistisk syn så er det alltid noe som går galt. Så det dreier seg derfor om hvordan man takler ting og ikke hvor god man er på å få til ting. Gjennom en arbeidsdag eller i hverdagen er det alltid noe som går galt uansett hvor godt du har planlagt. Ja, det er faktisk svært sjelden ting går etter planen. Og da gjelder det å takle det og kjøre på videre.

Når man øker sin emosjonell beholdning øker man også sin motivasjon. Da blir det færre skuffelser og mer pågangsmot. Vi kan tørre mer fordi vi takler det bedre når det butter litt i mot. Og tenk på hvor mange muligheter vi vanligvis går glipp av fordi vi ikke tør?

Og så må du ta det litt som det kommer! Vi er altfor opptatt av at ting skal gå som vi planlegger – altså basert på erfaring. Nei, slipp litt opp og ”smak” på alt det som skjer gjennom hele dagen. Om ikke alt går som planlagt. Hva så? Kjør på videre!

Da er det bare å vente på at det butter i mot. Men, denne gangen er du klar!


“Don’t let today’s disappointment cast a shadow on tomorrow’s dream.” –Ukjent

Er du best?

Det å være best er viktig for noen og ikke så viktig for andre. Noen blir sur av å tape i ludo og andre jubler for å vinne i kakelotteriet på jobb. Det er herlig å vinne. Men, er det viktig å vinne? Kanskje er det mer viktig enn de fleste tror.

I Norge er vi trent opp til at alle skal være likeverdig og at vi ikke skal skape et samfunn av vinnere og tapere. Bortsett fra i idrett da. Der er det lov å si at man vil vinne. Og det er akseptert at noen må tape. Vi snakker ofte om vinnertyper som Petter Northug og Olav Tufte. De har så sterk vinnervilje at når de taper så er de ikke gode å ha med å gjøre.

I næringslivet er det ikke like vanlig å prate om vinnere og tapere (i hvert fall ikke høyt…). Men, kanskje vi burde få enda mer av denne kulturen inn i næringslivet? Vi snakker jo ofte om å bli best på kundeservice, best på kvalitet, best på pris, osv. Men, faktum er at det ofte blir vagt og intetsigende. Det er sjelden vi får den innbitte viljen vi ser hos Northug. Det er sjelden vi strekker armene i været og jubler over å levere bedre service enn konkurrentene. Tenk om alle hadde hatt et brennende ønske om å bli best til å selge, best til å lede, best til å ta seg av kundene? Hadde man fått samme giv som i idretten så hadde vi sannsynligvis fått enormt med verdiskapning. Og tenk om sykepleiere, leger, skolelærere og andre samfunnsviktige roller hadde hatt ønske om å bli best. De syke hadde kanskje fått det bedre, barn hadde fått enda bedre opplæring, og vi hadde utviklet samfunnskritiske områder på en mye mer ambisiøs måte.

Men, hvordan blir man best i noe? Om du spør de beste idrettsutøverne så vil de si at det dreier seg i stor grad om å trene mest. Men, dette er ikke nok. I tillegg må de trene best. Øver man mye, med høy kvalitet på det man gjør, så vil fremgangen komme. I tillegg dreier seg også om å trene opp en indre drivkraft som gjør at man hele tiden strekker seg for å bli bedre. Man må ønske å bli bedre. Og gjerne ønske å bli best.

Øvelse er viktig i alle deler av livet. Får man barn må man øve seg på å være gode foreldre. Vil man slanke seg må man øve seg på å spise sunnere og trene mer. Er man stresset i jobben må man øve seg på å ta det mer med ro. Øvelse gjør mester, men det går enda bedre om man øver seg på best mulig måte.

Er det viktig å være best? Ja, selvfølgelig! Hver enkelt av oss bør jobbe for å bli bedre. Og gjerne best. Da vil vi kanskje skape flere arbeidsplasser, bedre sykehus og bedre barnehager. Og det må vel være bra!


Winning isn't getting ahead of others. It's getting ahead of yourself. ~ Roger Staubach