I dag vil alle bli underholdt. Vi lever i et samfunn hvor vi blir underholdt 24 timer i døgnet. Det er ikke lenger bare de tradisjonelle underholdningstilbyderne som sloss om vår oppmerksomhet. Underholdning har spredt seg til bedrifter som vil selge sine produkter, bedrifter som vil holde på talenter, politikere, kirken, veldedige organisasjoner og de fleste som ønsker å nå frem til et publikum med budskapene sine. Underholdning er ikke lenger noe vi oppsøker, men blir oppsøkt av! Vi blir eksponert for det hele tiden, og vi liker det. Dagens unge krever det til og med!
På skolen i dag har de gått fra 45 minutters monologer og en grønn tavle til bruk av audiovisuelt utstyr som dramatiserer budskapene bedre. De beste lærerne har til og med forstått at de må fenge og underholde for å få oppmerksomheten. De veksler mellom humor, eksemplifisering, involvering av elevene, dramatisering, osv for å formidle budskapet. Noen har til og med begynt å spille musikk over høytaleranlegget…
Nåtidens mobiltelefoner er mer brukt til underholdning enn til å ringe med. Her kan man bruke et hvert ledig øyeblikk til å surfe på nettet, spille spill, høre på musikk eller gå inn på de mange applikasjonene (apps) som man kan laste ned på telefonen.
Til og med Frelsesarmeen har sett nytten av god underholdning for å fremme sine saker og skaffe midler til sine prosjekter. Utgivelse av bøker og store konserter har blitt en del av markedsføringen.
Som bedriftsleder må du i dag tenke på hvordan du kan underholde. Det finnes så mange produkter ute på markedet at kundene kan velge fritt. Dette betyr at de ikke behøver å velge bare ut i fra pris og kvalitet lenger. Man må derfor skape en større ramme rundt produktene. Driver du innen råvareindustri eller som underleverandør kan det være vanskeligere å underholde. Men man må også her gå nye veier for å få innkjøperne til å velge ditt produkt. Bedre og mer spennende presentasjoner, opplæring som involverer eller demonstrasjoner som imponerer kan være virkemidler som fungerer godt i dagens underholdningssamfunn. Blanding av produkter og underholdning er en interessant utvikling. I de senere årene har Adidas utviklet kolleksjoner i samarbeid med Missy Elliot, Porsche, Vespa, David Beckham og andre livsstilsikoner. Man tillegger her produktene en stor underholdningsverdi som tar hensyn til at forbrukerne har et mangfold av interesser og ønsker utenom bare det fysiske produktet. Adidas bruker sponsede spillere som Messi og Beckham for å underholde. Disse underholdningsikonene deltar for eksempel aktivt i konseptbutikkene til Adidas med underholdning gjennom fotballtennis, autografskriving eller andre aktiviteter. Både Nike og Adidas har implementert egne stasjoner i butikkene hvor forbrukerne kan designe sine egne sko. Underholdingsfaktoren er stor og de jobber hardt med å hele tiden komme opp med nye ideer.
For aviser som opplever stor nedgang må man hele tiden tenke på underholdningsverdien i produktet sitt. I butikkbransjen kommer aktører som H&M og Zara ut med nye kolleksjoner ukentlig. De ønsker å komme med noe nytt hele tiden for å underholde og gi nye grunner til å besøke butikkene. H&M lanserer titt og ofte kampanjer hvor de samarbeider med trend- og underholdningsikon som Karl Lagerfeldt og Stella McCartney. Dette er ikke for å selge volum, men for å skape en ramme rundt merkevaren sin som underholder, gleder og begeistrer. Kanskje er det på tide å tenke i disse retninger for avisene? Kinoen har samme problemstilling. De konkurrerer nå med så ekstremt mange flere tilbud enn for bare 10 år siden. De må tenke på hvordan de kan skape en ramme rundt filmene som gir publikum en opplevelse enn bare filmen i seg selv. Sex and the City er et eksempel på dette. Filmen har vel bare fått terningkast 1 eller 2 av kritikerne, men rammen rundt med førpremierer, venninefester, produkter fra filmen, talk shows, utallige guider på hvordan du skal kle deg for å komme i stemning til filmen, osv står til terningkast 6.
Hvorfor har man fått dette enorme inntoget av underholdning i samfunnet? Jo, først og fremst har det med veksten av produkter og tilbud i samfunnet. For å skille seg ut må man engasjere og begeistre målgruppene. Underholdning er en glimrende måte å gjøre dette på. En annen viktig faktor er utviklingen av teknologi. Ikke bare kan man ha med seg underholdningsenheter som IPhone, IPod og IPad overalt, men veksten av TV, radio og ikke minst websider og sosiale medier har været enorm. Dette gir helt andre muligheter for å bli underholdt enn før. Dagens kresne kunder og forbrukere er oppdatert og de ønsker å få gode produkter til gode priser mens de blir engasjert og underholdt.
Underholdning har blitt en svært viktig del av samfunnet generelt. Men, hva med på jobben da? Jo da, arbeidsgivere må begynne å se på hvordan de hele tiden skal gi de ansatte nye ting å glede seg over, bli begeistret av og overrasket over. De må underholdes for å forstå interne budskap i organisasjonen og for hele tiden være motivert. Dette må selvfølgelig ha relevans til arbeidet man gjør. Om man velger å se på de ansatte som personer som bare er på jobben for å tjene lønnen sin så bør man revurdere personalpolitikken sin. Hver enkelt ansatt er en viktig merkevareambassadør. De ansatte må engasjeres, underholdes og motiveres slik at de har det gøy og trives på jobb. Motiverte ansatte jobber alltid bedre, mer kreativt og mer effektivt. Dagens ansatte er svært mobile og det har blitt en vanesak å bytte jobb. Om de ikke trives hos en arbeidsgiver så er de raske med å bytte jobb. Så om man vil beholde talenter eller erfarne personer i bedriften, så må man nå også se på underholdningsgraden og hvordan man hele tiden kan engasjere og inspirere de ansatte.
På tide å tenke mer på underholdning?
fredag 24. september 2010
lørdag 28. august 2010
Made in Haugesund!
Hvorfor må Haugesundsregionen ha en merkevarestrategi?
I den senere tid har det vært mye diskusjon rundt merkevarebygging av Haugesundsregionen. Dette er tydeligvis et tema som engasjerer mange lokalt i denne regionen. Det er et omfattende tema som flere og flere land, regioner og byer har tatt alvorlig. Thailand, Spania, New York, Las Vegas, Drammen, Lillehammer og mange andre har lenge jobbet aktivt med merkevarene sine på lik linje med det som Coca Cola, adidas, Freia og Barbie gjør.
Det som er mer interessant å belyse er hvorfor vi behøver en merkevarestrategi.
Er det virkelig mulig å lage en merkevare av en region? Vi vet at merkevarebygging ikke bare er forbeholdt bedrifter. Fotballklubber (Manchester United), byer og enkeltpersoner (Beckham, Obama) har fått øynene opp for å jobbe med merkevareprosesser. Det som kompliserer det hele med Haugesundsregionen er at en region har veldig mange komponenter og aktører og dermed også mottakere (målgrupper). Merkevarebygging dreier seg jo om å følge en retning (merkevarestrategi) over tid med den hensikt å få tydelig frem hva man står for. Det er selvfølgelig viktig å være synlig, men det er ingen merkevarer som blir sterke uten at de har et tydelig løfte og verdier som er relevante for mottakerne. En region er jo så mye. Det er turisme, fotball, helse, kultur, handel, arbeidsplasser, osv. Klarer vi virkelig å finne en fellesnevner som er troverdig, relevant og interessant for alle målgrupper? Kan en region definere en felles strategi og et felles budskap som de kan gå ut med?
Spørsmålet er om man rett og slett har for mange komponenter og aktører til å finne et felles løfte og et felles budskap. Når man bygger en merkevare så må man bygge den for noen. Det er her man kommer til en av hovedutfordringene; skal man lage en tydelig merkevare med den hensikt og trekke flere turister? Eller er det for å få flere investeringer eller bedriftskunder? Eller er det studenter som skal bli begeistret over merkevaren? Eller kanskje er målet med å skape en sterkere, tydeligere og mer spisset merkevare av Haugesundregionen å få flere innflyttere? Svaret er nok ja på alle. Men, klarer vi å finne en felles strategi som tar hensyn til alle målgrupper? Målgruppene har ulike ståsted og ulik oppfattelse av hva Haugesundsregionen bør stå for.
Et eksempel er Homeland of the Viking Kings. En merkevare som skal fronte turismen i Haugesund og Haugalandet. Her har de definert en verdi som ”crazy” for å beskrive litt av hva turistene kan vente seg. Denne passer dårlig om man skal ut å markedsføre seg som ”Gassregionen” for eksempel. Den blir kanskje enda merkeligere om man skal ut å fronte helsetilbud i regionen…
En merkevarestrategi dreier seg ikke kun om å finne et felles reklamebudskap. En merkevarestrategi skal ha påvirkning på alt vi gjør. Det skal danne grunnlag for en rød tråd tankegang gjennom hele regionen. En plan på hvordan vi bygger vår egen region slik at vi er stolt av å presentere den til andre. Se på Drammen som har jobbet aktivt med sin merkevare i lengre tid. De legger til og med opp byplanlegging etter merkevarestrategien. Alt og alle må være med på å forme merkevaren.
Hvordan begynner vi så for å lage en merkevare? Det holder ikke å få et reklamebyrå til å lage en ”fancy” fasade. Her må vi inn og se grundig på alle aktører og på alle målgrupper for å forstå hva som er viktigst å få frem og ikke minst hva som er viktig for mottakerne. Først etter en slik grundig analyse kan vi gå i gang med å lage en sterk strategisk plattform som gir føringer for hvor vi skal være om 10 år. Og hvordan vi ønsker å bli oppfattet av mottakerne i fremtiden. Det skal gi en ramme for hvilke sterke sider vi skal dyrke og hva vi skal være bedre på enn andre regioner.
Veldig mange land har definerte merkevarestrategier. Assosiasjonen som dukker opp når vi hører ”made in Germany” eller ”det er dejligt å være norsk i Danmark” er ikke tilfeldige. Og et land har enda flere aktører å ta hensyn til enn en region. Er det så mulig å finne en unik fellesnevner som kan definere Haugesundsregionen? Og som samtidig skal være relevant for de man skal påvirke?
Jeg har jobbet med mange merkevareprosesser opp gjennom årene og vet at svaret er ja.
Det er komplisert og det er mange hensyn å ta. Men, klarer vi å finne en sterk og spennende fellesnevner for hele regionen så vil vi både skape stolthet og motivasjon hos oss som bor her samtidig som vi vil fremstå som mer attraktive utad.
Hvorfor skal man velge Haugesundsregionen i stedet for andre områder er spørsmålet vi skal svare på. Hvorfor skal turister, studenter, handelspartnere, arbeidstakere, osv velge oss i stedet for konkurrerende områder som Oslo, Bergen og Stavanger? Så enkelt er det men likevel så komplisert. Det er derfor vi må lage en merkevarestrategi. Og vi bør gjøre det raskt før vi taper konkurransen mot andre regioner!
Artikkel fra Jobb&Næring;Næring - Espen Devold, aug 2010
Skarpsinn.no
I den senere tid har det vært mye diskusjon rundt merkevarebygging av Haugesundsregionen. Dette er tydeligvis et tema som engasjerer mange lokalt i denne regionen. Det er et omfattende tema som flere og flere land, regioner og byer har tatt alvorlig. Thailand, Spania, New York, Las Vegas, Drammen, Lillehammer og mange andre har lenge jobbet aktivt med merkevarene sine på lik linje med det som Coca Cola, adidas, Freia og Barbie gjør.
Det som er mer interessant å belyse er hvorfor vi behøver en merkevarestrategi.
Er det virkelig mulig å lage en merkevare av en region? Vi vet at merkevarebygging ikke bare er forbeholdt bedrifter. Fotballklubber (Manchester United), byer og enkeltpersoner (Beckham, Obama) har fått øynene opp for å jobbe med merkevareprosesser. Det som kompliserer det hele med Haugesundsregionen er at en region har veldig mange komponenter og aktører og dermed også mottakere (målgrupper). Merkevarebygging dreier seg jo om å følge en retning (merkevarestrategi) over tid med den hensikt å få tydelig frem hva man står for. Det er selvfølgelig viktig å være synlig, men det er ingen merkevarer som blir sterke uten at de har et tydelig løfte og verdier som er relevante for mottakerne. En region er jo så mye. Det er turisme, fotball, helse, kultur, handel, arbeidsplasser, osv. Klarer vi virkelig å finne en fellesnevner som er troverdig, relevant og interessant for alle målgrupper? Kan en region definere en felles strategi og et felles budskap som de kan gå ut med?
Spørsmålet er om man rett og slett har for mange komponenter og aktører til å finne et felles løfte og et felles budskap. Når man bygger en merkevare så må man bygge den for noen. Det er her man kommer til en av hovedutfordringene; skal man lage en tydelig merkevare med den hensikt og trekke flere turister? Eller er det for å få flere investeringer eller bedriftskunder? Eller er det studenter som skal bli begeistret over merkevaren? Eller kanskje er målet med å skape en sterkere, tydeligere og mer spisset merkevare av Haugesundregionen å få flere innflyttere? Svaret er nok ja på alle. Men, klarer vi å finne en felles strategi som tar hensyn til alle målgrupper? Målgruppene har ulike ståsted og ulik oppfattelse av hva Haugesundsregionen bør stå for.
Et eksempel er Homeland of the Viking Kings. En merkevare som skal fronte turismen i Haugesund og Haugalandet. Her har de definert en verdi som ”crazy” for å beskrive litt av hva turistene kan vente seg. Denne passer dårlig om man skal ut å markedsføre seg som ”Gassregionen” for eksempel. Den blir kanskje enda merkeligere om man skal ut å fronte helsetilbud i regionen…
En merkevarestrategi dreier seg ikke kun om å finne et felles reklamebudskap. En merkevarestrategi skal ha påvirkning på alt vi gjør. Det skal danne grunnlag for en rød tråd tankegang gjennom hele regionen. En plan på hvordan vi bygger vår egen region slik at vi er stolt av å presentere den til andre. Se på Drammen som har jobbet aktivt med sin merkevare i lengre tid. De legger til og med opp byplanlegging etter merkevarestrategien. Alt og alle må være med på å forme merkevaren.
Hvordan begynner vi så for å lage en merkevare? Det holder ikke å få et reklamebyrå til å lage en ”fancy” fasade. Her må vi inn og se grundig på alle aktører og på alle målgrupper for å forstå hva som er viktigst å få frem og ikke minst hva som er viktig for mottakerne. Først etter en slik grundig analyse kan vi gå i gang med å lage en sterk strategisk plattform som gir føringer for hvor vi skal være om 10 år. Og hvordan vi ønsker å bli oppfattet av mottakerne i fremtiden. Det skal gi en ramme for hvilke sterke sider vi skal dyrke og hva vi skal være bedre på enn andre regioner.
Veldig mange land har definerte merkevarestrategier. Assosiasjonen som dukker opp når vi hører ”made in Germany” eller ”det er dejligt å være norsk i Danmark” er ikke tilfeldige. Og et land har enda flere aktører å ta hensyn til enn en region. Er det så mulig å finne en unik fellesnevner som kan definere Haugesundsregionen? Og som samtidig skal være relevant for de man skal påvirke?
Jeg har jobbet med mange merkevareprosesser opp gjennom årene og vet at svaret er ja.
Det er komplisert og det er mange hensyn å ta. Men, klarer vi å finne en sterk og spennende fellesnevner for hele regionen så vil vi både skape stolthet og motivasjon hos oss som bor her samtidig som vi vil fremstå som mer attraktive utad.
Hvorfor skal man velge Haugesundsregionen i stedet for andre områder er spørsmålet vi skal svare på. Hvorfor skal turister, studenter, handelspartnere, arbeidstakere, osv velge oss i stedet for konkurrerende områder som Oslo, Bergen og Stavanger? Så enkelt er det men likevel så komplisert. Det er derfor vi må lage en merkevarestrategi. Og vi bør gjøre det raskt før vi taper konkurransen mot andre regioner!
Artikkel fra Jobb&Næring;Næring - Espen Devold, aug 2010
Skarpsinn.no
Donald Trump med nytt te merke
Ja, du hørte riktig. Trump har lansert sin egen lille serie med te. Han har lansert 4 ulike typer som alle har navn fra hans favorittplasser. Som f.eks Park Avenue. Se på trumptea.com. Har ikke sett prisene enda men det ligger vel i kortene at det ikke blir av den billigste teen...
fredag 28. mai 2010
Kreativitet som virker
Har du det i deg? Ja, det har du. Alle er kreative eller kan læres opp til det. Men, hvorfor pokker skal vi være så kreative hele tiden da?
Kreativitet er morsomt! Jeg har faktisk aldri hørt noen snakke negativt om kreativitet. (Bortsett fra kanskje kreativ bokføring…). Det å være kreativ er sett på som positivt. Men, hjelper det å være kreativ? I reklamebransjen er det fortsatt slik at mange byråer jobber med kreativitet for kreativiteten sin skyld. I en verden der man skal hjelpe kunder til å oppnå et godt resultat så passer dette dårlig inn. Kreativitet må være et verktøy for å få frem et budskap som igjen skal skape et eller annet resultat. Det gjelder å dramatisere budskapet slik at mottakeren oppfatter det du prøver å formidle. Det gjelder å være kreativ for å skille seg ut og nå frem. Uansett om du er en kunstner som skal formidle kunsten din, en sjef som skal kommunisere med dine ansatte, eller du ønsker å få frem ditt budskap i vennegjengen så gjelder det å være kreativ.
Driver du med produktutvikling og innovasjon så må du være kreativ. Det dreier seg om gode idéer og nytenking. Walk-man’en fra Sony som ble lansert i 1979 var et produkt som mange rynket på nesen av. Det å spasere og høre på musikk samtidig virket veldig rart den gangen. Nå vet vi bedre. Det å gå med en kaffe i hånden var jo også litt rart for noen år siden. Nå er det helt vanlig med en Café Latte i hånden og Ipod’en i øret. Post-it lappene er også et godt eksempel på kreativitet. På 70-tallet var firmaet 3M på jakt etter å utvikle et ”super sterkt” klister. De feilet og endte opp med å lage det svakest klisteret i verden. De ga mer eller mindre opp. Noen år senere hadde en av vitenskapsmennene hos 3M problemer med at bokmerket i salmeboken hans falt ut hele tiden. Og vips så kom han på en kreativ måte å bruke klisteret. Post-it lappene var en realitet og produktet kom så på markedet - nesten 10 år etter at de feilet med klisteret.
Kreativitet er også viktig i hverdagen!
Jeg bruker kreativiteten som et verktøy i kommunikasjonen med barna mine for å få frem mine budskap. En streng tone og ”nå må dere gå å legge dere” fungerer dårlig hjemme hos oss. Det siste jeg nå har begynt med er å lage toglyder. ”Tut-tut, nå går toget til drømmeland…”. Det fungerer foreløpig inntil det ikke er nytt og annerledes mer. Da må jeg igjen være kreativ. Noen bruker omvendt psykologi med ungene; ”dere får i alle fall ikke lov til å legge dere!” Dette kan også fungere uten at jeg skal uttale meg om det er riktig barneoppdragelse…
På jobben ønsker man å ha det gøy og man ønsker å bli forstått. Kreativitet er løsningen for å få til begge deler. For mye stress og for lite tid holder de kreative hjernecellene ute av drift. Ofte kommer man på de gode idéene på sofaen eller i badekaret hjemme. Det er fordi man slapper av og hjernen har en helt annen frekvens. Det å bytte miljø, plass, kollegaer innimellom stimulerer kreativiteten. Kanskje en bedre sofa på jobben vil få fart på kreativiteten? Eller hva med et badekar? Det viktigste er uansett at man bruker kreativiteten til å forbedre bedriften og arbeidsplassen.
Jeg er midt på treet kreativ – men jeg prøver å øve meg så ofte jeg kan. Både fordi det er gøy og fordi det hjelper meg å få bedre frem budskapet. Kreativitet dreier seg mye om nytenking. Man kommer med nye idéer, nye produkt, nye måter å kommunisere på og rett og slett nye måter å se eller gjøre ting på. Disse nye tankene og kreativiteten er selvfølgelig ofte utenfor det andre har erfart og derfor vil de stille seg litt tvilende. Ikke la deg stoppe av at noen syns idéen eller de kreative tankene dine ikke er gode. Kjør på med kreativitet uansett om du er på skolen, jobben, hjemme eller prøver å få venner, barn, ansatte eller kollegaer til å forstå.
Lykke til!
Kreativitet er morsomt! Jeg har faktisk aldri hørt noen snakke negativt om kreativitet. (Bortsett fra kanskje kreativ bokføring…). Det å være kreativ er sett på som positivt. Men, hjelper det å være kreativ? I reklamebransjen er det fortsatt slik at mange byråer jobber med kreativitet for kreativiteten sin skyld. I en verden der man skal hjelpe kunder til å oppnå et godt resultat så passer dette dårlig inn. Kreativitet må være et verktøy for å få frem et budskap som igjen skal skape et eller annet resultat. Det gjelder å dramatisere budskapet slik at mottakeren oppfatter det du prøver å formidle. Det gjelder å være kreativ for å skille seg ut og nå frem. Uansett om du er en kunstner som skal formidle kunsten din, en sjef som skal kommunisere med dine ansatte, eller du ønsker å få frem ditt budskap i vennegjengen så gjelder det å være kreativ.
Driver du med produktutvikling og innovasjon så må du være kreativ. Det dreier seg om gode idéer og nytenking. Walk-man’en fra Sony som ble lansert i 1979 var et produkt som mange rynket på nesen av. Det å spasere og høre på musikk samtidig virket veldig rart den gangen. Nå vet vi bedre. Det å gå med en kaffe i hånden var jo også litt rart for noen år siden. Nå er det helt vanlig med en Café Latte i hånden og Ipod’en i øret. Post-it lappene er også et godt eksempel på kreativitet. På 70-tallet var firmaet 3M på jakt etter å utvikle et ”super sterkt” klister. De feilet og endte opp med å lage det svakest klisteret i verden. De ga mer eller mindre opp. Noen år senere hadde en av vitenskapsmennene hos 3M problemer med at bokmerket i salmeboken hans falt ut hele tiden. Og vips så kom han på en kreativ måte å bruke klisteret. Post-it lappene var en realitet og produktet kom så på markedet - nesten 10 år etter at de feilet med klisteret.
Kreativitet er også viktig i hverdagen!
Jeg bruker kreativiteten som et verktøy i kommunikasjonen med barna mine for å få frem mine budskap. En streng tone og ”nå må dere gå å legge dere” fungerer dårlig hjemme hos oss. Det siste jeg nå har begynt med er å lage toglyder. ”Tut-tut, nå går toget til drømmeland…”. Det fungerer foreløpig inntil det ikke er nytt og annerledes mer. Da må jeg igjen være kreativ. Noen bruker omvendt psykologi med ungene; ”dere får i alle fall ikke lov til å legge dere!” Dette kan også fungere uten at jeg skal uttale meg om det er riktig barneoppdragelse…
På jobben ønsker man å ha det gøy og man ønsker å bli forstått. Kreativitet er løsningen for å få til begge deler. For mye stress og for lite tid holder de kreative hjernecellene ute av drift. Ofte kommer man på de gode idéene på sofaen eller i badekaret hjemme. Det er fordi man slapper av og hjernen har en helt annen frekvens. Det å bytte miljø, plass, kollegaer innimellom stimulerer kreativiteten. Kanskje en bedre sofa på jobben vil få fart på kreativiteten? Eller hva med et badekar? Det viktigste er uansett at man bruker kreativiteten til å forbedre bedriften og arbeidsplassen.
Jeg er midt på treet kreativ – men jeg prøver å øve meg så ofte jeg kan. Både fordi det er gøy og fordi det hjelper meg å få bedre frem budskapet. Kreativitet dreier seg mye om nytenking. Man kommer med nye idéer, nye produkt, nye måter å kommunisere på og rett og slett nye måter å se eller gjøre ting på. Disse nye tankene og kreativiteten er selvfølgelig ofte utenfor det andre har erfart og derfor vil de stille seg litt tvilende. Ikke la deg stoppe av at noen syns idéen eller de kreative tankene dine ikke er gode. Kjør på med kreativitet uansett om du er på skolen, jobben, hjemme eller prøver å få venner, barn, ansatte eller kollegaer til å forstå.
Lykke til!
søndag 23. mai 2010
Personlig merkevarebygging – nyttig å vite
Merkevarebygging har vært et trenduttrykk de siste årene med ulik oppfattelse av betydningen. Det er velkjent at store forbrukermerker som Freia, Maarud og Coca Cola driver med merkevarebygging. Men, faktum er at alle driver med merkevarebygging i en eller annen form.
Merkevarebygging dreier seg om å følge en retning (merkevarestrategi) over tid med den hensikt å få frem hva merket står for. Det er selvfølgelig viktig å være synlig, men det er ingen merker som blir sterke uten at de har et tydelig løfte og verdier som er relevante for mottakerne. Innholdet i merkevaren er viktigst for å lykkes og produktet må levere det som det lover. Om man vil ha et bevisst forhold til merkevarebygging må man definere merkevarestrategien først. Det er her mange bedrifter feiler og sløser vekk mye tid og penger på å kommunisere galt.
Merkevarebygging er ikke lenger forbeholdt bedrifter. Fotballklubber (Manchester United), byer (Drammen) og enkeltpersoner har fått øynene opp for å jobbe med merkevareprosesser. ”Personal branding” er et fenomen som også har kommet for fullt de siste årene. Madonna, David Beckham og ikke minst Barack Obama er gode eksempler på dette. Dette er personer som har et bevisst forhold til sin egen merkevare og prøver å få tydelige posisjoner på sine konkurransearenaer. Obama har selvfølgelig definert sin merkevare basert på hva han står for, hvilke personlighetsverdier han innehar og hva velgerne (kundene) setter pris på. Han har hatt et ønske om å skille seg ut og være tydelig på hva han står for. Dette er bevisst personlig merkevarebygging og han har vel lykkes ganske bra med dette kan man si…Alle kan lære av dette uansett om man er lokal politiker, bedriftsleder eller ansatt. Alle har ønsker eller i alle fall tanker om hvordan man ønsker å bli oppfattet.
Både som nyansatt og i en jobbintervjusituasjon er det nyttig med merkevaretenking. I en setting hvor det vrimler av like kandidater er det helt nødvendig å skille seg ut. Samtidig som man skiller seg ut må man være relevant for den potensielle arbeidsgiveren. Det å gå gjennom en merkevareprosess i forkant vil gi gevinst. Samtidig som man er konsistent i hva man står for må man også være flink til å formidle sitt ”løfte” og sine personlighetsverdier på en kreativ måte.
De beste merkevarebyggerne har kontinuitet i det de gjør og fokus på sitt løfte og sine verdier. Samtidig må de hele tiden overraske og begeistre gjennom nye og kreative måter å kommunisere budskapet på.
Til og med i ekteskapet kan vi ha godt av litt merkevaretenking. Som ektefelle er du nok valgt på grunn av de verdiene du innehar og din fokus i livet. Dette er det viktig å ha kontinuitet rundt siden det var grunnen til at nettopp du ble valgt (i et rimelig konkurranseutsatt marked…). Samtidig må man huske å overraske og begeistre for å holde sin egen merkevare spennende.
Lykke til med merkevarebyggingen!
(artikkel fra Jobb & Næring, April 2010 av ED)
Merkevarebygging dreier seg om å følge en retning (merkevarestrategi) over tid med den hensikt å få frem hva merket står for. Det er selvfølgelig viktig å være synlig, men det er ingen merker som blir sterke uten at de har et tydelig løfte og verdier som er relevante for mottakerne. Innholdet i merkevaren er viktigst for å lykkes og produktet må levere det som det lover. Om man vil ha et bevisst forhold til merkevarebygging må man definere merkevarestrategien først. Det er her mange bedrifter feiler og sløser vekk mye tid og penger på å kommunisere galt.
Merkevarebygging er ikke lenger forbeholdt bedrifter. Fotballklubber (Manchester United), byer (Drammen) og enkeltpersoner har fått øynene opp for å jobbe med merkevareprosesser. ”Personal branding” er et fenomen som også har kommet for fullt de siste årene. Madonna, David Beckham og ikke minst Barack Obama er gode eksempler på dette. Dette er personer som har et bevisst forhold til sin egen merkevare og prøver å få tydelige posisjoner på sine konkurransearenaer. Obama har selvfølgelig definert sin merkevare basert på hva han står for, hvilke personlighetsverdier han innehar og hva velgerne (kundene) setter pris på. Han har hatt et ønske om å skille seg ut og være tydelig på hva han står for. Dette er bevisst personlig merkevarebygging og han har vel lykkes ganske bra med dette kan man si…Alle kan lære av dette uansett om man er lokal politiker, bedriftsleder eller ansatt. Alle har ønsker eller i alle fall tanker om hvordan man ønsker å bli oppfattet.
Både som nyansatt og i en jobbintervjusituasjon er det nyttig med merkevaretenking. I en setting hvor det vrimler av like kandidater er det helt nødvendig å skille seg ut. Samtidig som man skiller seg ut må man være relevant for den potensielle arbeidsgiveren. Det å gå gjennom en merkevareprosess i forkant vil gi gevinst. Samtidig som man er konsistent i hva man står for må man også være flink til å formidle sitt ”løfte” og sine personlighetsverdier på en kreativ måte.
De beste merkevarebyggerne har kontinuitet i det de gjør og fokus på sitt løfte og sine verdier. Samtidig må de hele tiden overraske og begeistre gjennom nye og kreative måter å kommunisere budskapet på.
Til og med i ekteskapet kan vi ha godt av litt merkevaretenking. Som ektefelle er du nok valgt på grunn av de verdiene du innehar og din fokus i livet. Dette er det viktig å ha kontinuitet rundt siden det var grunnen til at nettopp du ble valgt (i et rimelig konkurranseutsatt marked…). Samtidig må man huske å overraske og begeistre for å holde sin egen merkevare spennende.
Lykke til med merkevarebyggingen!
(artikkel fra Jobb & Næring, April 2010 av ED)
fredag 23. april 2010
Hvorfor maler vi ikke husene våre oftere på utsiden?
Merkevarebygging går ut på å skille seg ut og ha kontinuitet i det man skiller seg ut på samtidig som man kommer med nye spennende ting innenfor rammene av merkevaren. Personlig merkevarebygging er den nye trenden og man ser flere og flere som ønsker å skille seg ut og finne sin personlige stil. I sammenheng med dette er trenden for individualisering sterkere og sterkere. Egendesignede sko fra adidas, individuelle mobiltelefoncover fra Nokia, egne ringetoner, design av bil, osv er blitt helt vanlig. Til og med på husmarkedet ser man mer og mer individualisering selv om man nok bare har sett begynnelsen her. Det som forundrer meg er at folk ikke bytter farge på husene sine oftere! Maleprodusentene kjører hardt på 10, 12 og 15 års garanti slik at man skal slippe å male huset oftere enn i 10 års intervaller. Dette er jo stikk i strid med trendene. Jeg har truffet noen maleprodusenter og de er ikke i nærheten av å prøve å flytte forbrukerne i denne retningen. Dette er jo pussig i og med at det ville økt salget av maling. Neida, de er mest opptatt av hvem som har lengst garanti og hvilken maling som holder lengst i dårlig vær.
Se på disse artige husene her i Mitaka, Japan. Tenk om vi hadde hatt mer av dette!
På tide med noe mer kreativt i Norge
Hvorfor har vi ikke flere gøye ting rundt omkring i Norge? Og da tenker jeg først og fremst på utendørsreklame. Jeg ser hele tiden morsomme ting fra utlandet hvor man kombinerer det visuelle med ekstraelementer. Et lite eksempel her fra Law & Order serien i New Zealand. Artig liten sak. Vi har riktignok noen bestemmelser rundt forstyrrelse av trafikk og diverse men her går det også mye på mangel på kreativitet og ikke minst gjennomføringsevne. Det finnes hederlige eksempel men her har vi mye å gå på.
Se forresten thecoolhunter.net for andre kule ting!
Se opp for aske
Asken driver rundt i luften og ødelegger for mange bedrifter. Vi leser støtt og stadig om SAS og Norwegian, men også hoteller, restauranter og bedrifter involvert i turistnæringen er rammet.
Tiden er nå inne for de smarteste til å få seg et markedsfortrinn. Det vil alltid skje ting i markeder som er i utvikling. Og det vil alltid skje ting med markeder på grunn av uforutsette hendelser. Med tanke på at asken rammer de fleste merkevarer likt er det de som er best på å reagere og utnytte situasjonen som vil vinne frem. Når det gjelder SAS og Norwegian så vil disse fortsette å tape, men jeg forventer at Norwegian vil komme med noen lure utspill for å vinne ytterligere markedsandeler. Jeg mistenker Lufthansa for å ha funnet sin idé gjennom å være motstandere av statlig støtte på grunn av asken. Om ingen av de europeiske flyselskapene får støtte er det vel en viss mulighet for at Lufthansa med sine muskler klarer seg bedre enn konkurrentene. Samtidig vil de kanskje bli kvitt noen brysomme konkurrenter…Mats Jansson i SAS var spesielt irritert på dette men han bør vel heller tenke på hva SAS kan gjøre for å tilpasse seg til situasjonen uten å bare tenke på hvordan de skal kutte kostnader og få støtte.
Nå skal det også sies at en del bedrifter innen bransjer som buss, tog og leiebil har fått en fin opptur. For disse gjelder det å kjøre på for å både smi mens jernet er varmt, men også å skape et sterkere tillitsforhold til kundene.
Men nå venter vi først og fremst på at Kjos skal komme med noe artig…
Tiden er nå inne for de smarteste til å få seg et markedsfortrinn. Det vil alltid skje ting i markeder som er i utvikling. Og det vil alltid skje ting med markeder på grunn av uforutsette hendelser. Med tanke på at asken rammer de fleste merkevarer likt er det de som er best på å reagere og utnytte situasjonen som vil vinne frem. Når det gjelder SAS og Norwegian så vil disse fortsette å tape, men jeg forventer at Norwegian vil komme med noen lure utspill for å vinne ytterligere markedsandeler. Jeg mistenker Lufthansa for å ha funnet sin idé gjennom å være motstandere av statlig støtte på grunn av asken. Om ingen av de europeiske flyselskapene får støtte er det vel en viss mulighet for at Lufthansa med sine muskler klarer seg bedre enn konkurrentene. Samtidig vil de kanskje bli kvitt noen brysomme konkurrenter…Mats Jansson i SAS var spesielt irritert på dette men han bør vel heller tenke på hva SAS kan gjøre for å tilpasse seg til situasjonen uten å bare tenke på hvordan de skal kutte kostnader og få støtte.
Nå skal det også sies at en del bedrifter innen bransjer som buss, tog og leiebil har fått en fin opptur. For disse gjelder det å kjøre på for å både smi mens jernet er varmt, men også å skape et sterkere tillitsforhold til kundene.
Men nå venter vi først og fremst på at Kjos skal komme med noe artig…
lørdag 10. april 2010
Nye takter fra Brand Australia
Personal branding, city branding, country branding. Alt en del av hverdagen. Australia er et land og en merkevare som har jobbet strukturert med merkevarestrategien og -byggingen sin over tid. Ikke alt med like stort hell, men nå kjører de i gang en utradisjonell kampanje neste uke som skal få fart på turismen igjen. Muligens har de ikke nok penger til å bruke tradisjonelle media, kanskje har de nå funnet en smart måte å skape blest om landet sitt. I kampanjen oppfordrer de sine egne landsmenn til å ta bilde av de plassene og tingene de liker med landet sitt og laste de opp på nothinglikeaustralia.com. De skal også fortelle sine egne historier og fortelle hvorfor det ikke finnes lignende...hovedidéen med kampanjen er å skape word of mouth. Historiene som blir lagt ut vil også bli brukt i mer tradisjonelle massekommunikasjon.
Så om du skal til Australia med det første, følg med på nothinglikeaustralia.com fra 15. april.
fredag 9. april 2010
Har du forsikring?
søndag 4. april 2010
iPAD Lansert i går
Bra med kø utenfor Apple's brandstore på 5th avenue i går. Det er store forventninger til lanseringen av iPad'en. iPad skal blant annet være en fryd å bruke til å lese bøker, surfe, se video, høre musikk og sjekke e-post. En fin kloning mellom iphone og Mac.
Har vi bruk for den? Jeg tror den blir en suksess!
onsdag 10. februar 2010
Trøtt i trynet - SuperBowl
Sammen med 106,5 millioner amerikanere var jeg oppe natt til mandag denne uken for å se Super Bowl. Kampen var ferdig 0345 norsk tid og det endte med seier for the Saints fra New Orleans. Spennende kamp og god stemning. Likevel ganske trøtt i trynet når klokken nærmet seg 0400. Reklamefilmene ble selvfølgelig ikke vist på NRK, men disse kan sees på spike.com. For min del så har det vel vært mer spennende filmer tidligere. Kanskje er det finanskrisen som har påvirket litt her?
lørdag 9. januar 2010
Barack Obama misbrukt i reklamesammenheng
Klesmerket WEATHERPROOF har brukt Barack Obama i en reklamekampanje. De kjøpte bildet på lovlig vis, men har sett bort i fra å hente inn tillatelse fra det Hvite Hus til å bruke det. Rettsak blir det nok, men det det ser ut som det kan gå i positiv retning når det gjelder publisitet for Weatherproof. Weatherproof har også tidligere vært i media da de ville kle "the naked cowboy" som etterhvert har blitt en kjent figur på Times Square i New York.
Kondomeriet med produktplassering i Tomme Tønner
Jenny Skavlan er ikledd flott undertøy i den nye Tomme Tønner filmen som er aktuell nå. Kondomerilogoen er godt synlig like ved. Produktplassering blir mer og mer aktuelt også i Norge og Kondomeriet er med på denne trenden.
Super Bowl på NRK
7. februar blir det Super Bowl finale fra Miami på NRK. For første gang viser man dette på en norsk TV kanal. Ca 150 millioner mennesker pleier å se dette i USA. Kanskje blir det noen som holder seg våken her i Norge også?
Abonner på:
Kommentarer (Atom)